hits

Mhea

All those little things

Skrevet 08.07.2014 klokken 01:11 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 4


Jeg vet ikke med dere, men for meg er det i alle fall de sm gledene i hverdagen som holder meg lykkelig. Slik som idag da kjresten min kom bort til meg og ga meg colaflasken p bildene over. Jeg kjente at jeg ble kjempeglad, og det bare av en colaflaske!Det skal s lite til glede en person, s jeg skjnner ikke hvorfor vi ikke gjr det oftere. Bare tenk over det, kun et lite smil kan faktisk gjre dagen til s mange s mye bedre.

Mhea

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 kommentarer

Strawberries

Skrevet 07.07.2014 klokken 15:38 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 14



Veldig lite inspirerende ta bilder ute n nr det blser slik at trrne ligger i nitti graders vinkel, men jordbr fr duge.

Hallo!

For tiden er det veldig opptatte dager her hjemme. Jeg og Gaute har en hel haug av planer i sommer, og det meste dreier seg om flyttingen til Tnsberg. Frste flyttelass skal kjres til Tnsberg n p Sndag, og jeg gleder meg til f se leiligheten igjen. Det blir annerledes denne gangen, fordi denne gangen kan jeg st i leiligheten uten frykt for at vi ikke fr den, den er jo vr n! Jeg gleder meg utrolig mye til jeg kan vise dere hvordan den ser ut nr den er helt ferdig innredet.

Mhea

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14 kommentarer

Nr livet gr p skinner

Skrevet 01.07.2014 klokken 22:54 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 8


Dere vet nr du fler at livet virkelig gr p skinner, nr alt du vil og nsker at skal skje, skjer? Det er ingen flelse i hele verden som er bedre enn den, flelsen av suksess og lykke!

For et r siden hadde jeg aldri trodd at jeg skulle vre her jeg er idag. For et r siden var alt jeg s mrket, jeg hadde sluttet p skolen, var konstant deprimert og hadde ingen tegn til livsglede i det hele tatt. Jeg var totalt delagt, og hadde ingen tro p at jeg noen gang kom til starte p skolen igjen og bli meg selv, jeg trodde livet mitt var helt delagt og at alt jeg hadde gjort til da bare var bortkastet. Jeg flte meg dd.

Men n, et r etterp, sitter jeg igjen med en flelse av suksess. Jeg har lykkes. Jeg har fullfrt frste ret p videregende med karakter 4 i gjennomsnitt. Dette er jeg veldig stolt over meg selv for, fordi jeg har jobbet hardt for f til bare det st i alle fag, og gikk da ut med et spass godt resultat som det jeg gjorde. Skoleret har vrt hardt til tider, men jeg har lrt meg takle angsten nr den kommer, og jeg har ogs ftt meg noen fantastiske venner som stiller opp nr det mtte vre. Jeg vil ogs nevne at jeg hadde verdens aller beste lrer, som var til s utrolig god hjelp og sttte for meg, og hun hjalp meg slik at jeg skulle f fullfrt dette skoleret.

Jeg og Gaute har ftt oss leilighet i Tnsberg, og skal flytte dit sammen etter sommerferien. Det er ingenting jeg gleder meg mer til akkurat n enn flytte sammen med gutten jeg elsker til en by jeg er helt forelsket i, i en helt fantastisk leilighet. Gaute skal g lrling som skipselektriker og jeg skal forhpentligvis g frisrlinja i Horten. Det er ikke helt sikkert at jeg kommer inn enda, men jeg krysser fingrene for at det ogs skal g i orden.

Jeg har ogs ftt frerkortet p bil!! Dette er noe jeg aldri trodde skulle skje noen gang, jeg har aldri sett for meg meg selv med bil lappen. Jeg kom veldig tregt i gang med kjretimene, og ikke minst s tok jeg teorien alt for sent, men n sitter jeg igjen med et frerkort som er besttt med glans og et stort smil om munnen. Gud s lykkelig jeg er!

Mhea

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8 kommentarer

Vinterferie

Skrevet 24.02.2014 klokken 19:10 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 0


S uendelig deilig det var vkne opp idag og vite at man ikke skal p skolen! Selv om jeg vknet rundt seks tiden, siden kjresten var s lur at han glemte skru av vekkerklokka si, s har dette vrt en fin dag. Da vi stod opp, dro vi en tur ned til otta sentrum. Gaute skulle kjpe noen ledninger og noen greier fordi han holder p koble anlegg i bilen sin, og jeg var en tur innom p Cubus. Jeg fant faktisk ingenting der som jeg hadde lyst p, s jeg dro fra Cubus med kun en mascara og foundation svamper som jeg har kjpt for mamma.

Denne uken skal jeg bare nyte ferien sammen med kjresten, og hpe at jeg finner en plass jeg kan feire 18'rs dagen min p lrdag.

I skrivende stund sitter jeg i bilen til Gaute mens han styrer med noe koblings greier som jeg ikke har peiling p i det hele tatt, s jeg tar meg best ut ved bare se p.

Slenger ved et mobilbilde av meg, selv om jeg hater bruke mobilbilder. Men slik blir det nr jeg blogger fra mobilen.

S ja, ha en fin ferie dere som har det, og ha en ellers fin uke til dere andre! :-)

Mhea

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

Taco time

Skrevet 22.02.2014 klokken 21:11 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 0


God lrdagskveld! N sitter jeg og Gaute med mamma og stefaren min og inntar en bedre taco-middag. Kun en liten update fra meg, for nske dere alle en kjempefin kveld.

Mhea

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

Tusen takk!

Skrevet 21.02.2014 klokken 13:20 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 0


Herlighet! Jeg er helt mlls. All den sttten, alle disse fine kommentarene, tusen takk dere! I gr hadde jeg 725 lesere innom bloggen min og hele 1002 sidevisninger! Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si, dere er s snille! Folk har takket meg for ha delt historien min, og det er folk som har sagt at de ser opp til meg. Det betyr s uendelig mye at jeg ikke fr satt skikkelig ord p det! Dere har fortalt meg at jeg br vre stolt over meg selv, og jeg kan med hnden p hjertet fortelle at for frste gang p veldig lenge s er jeg veldig stolt over meg selv. Det fles godt. Tusen takk! Noen av dere har ogs sagt at jeg hjelper mange andre som ogs sliter med det samme, men som kanskje ikke har kommet s langt at de klarer snakke om det, og det var ogs en av grunnene til at jeg bestemte meg for dele historien min med dere der ute. Jeg vil at de som sliter med det samme skal vite at det er ingen skam, det er ikke noe vre skammet over. S til de av dere som kanskje kjente seg litt igjen i innlegget mitt under; aldri mist hpet! Dere kan f hjelp, og det vil ordne seg for dere som det ordnet seg for meg uansett hvor mrkt det kan se ut n.


Jeg har ogs foresten lagt inn en "liker" knapp under alle innleggene, s om dere fler for dele innleggene mine videre med deres facebook venner s er det helt greit. Under headeren min s er det ogs en link som heter "Facebook", og om dere klikker dere inn p den s kommer dere rett til facebook siden for bloggen min som dere kan like.

Mhea

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

"Den usynlige sykdommen"

Skrevet 20.02.2014 klokken 17:37 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 20


I og med at jeg velger pne meg spass, s hper jeg dere kommenterer med respekt eller lar vre.

Jeg vet at det er noen av dere som har lurt p dette, og jeg har aldri flt meg skikkelig klar til fortelle det fordi jeg rett og slett skammet meg over det. Jeg flte meg s unormal. Men n skal jeg alts prve fortelle dette s godt jeg kan.

Da jeg startet skolegangen min p Vnstra videregende skole s flyttet jeg i tillegg p hybel. Jeg hadde gledet meg lenge. Jeg flyttet inn i et hybelhus med 10 andre. Etter at jeg hadde gtt p skolen en stund, begynte jeg fle meg virkelig utilpass og uvel hver dag jeg gikk inn p den skolen. Der var virkelig ikke godt. Jeg flte meg etterhvert veldig alene, bde "hjemme" p hybelen og p skolen. Dette hadde ingenting med folkene der og gjre, det var rett og slett bare det at jeg av en eller annen grunn ikke tillot meg selv slippe noen innp meg.

En dag da jeg gikk til skolen, stoppet alt opp for meg da jeg skulle g inn inngangsdren. Jeg bare stod der og gjorde ingenting. Inni meg tenkte jeg for harde livet. "Okei, Mhea, lft opp hnden og pne dren n!" Men det gikk ikke. Jeg klarte rett og slett ikke pne dren, og jeg ble bare s utrolig fortvilet at jeg ikke visste hva jeg skulle gjre. Jeg ringte til mamma, og fikk kontakt med den eneste lreren jeg flte jeg kunne snakke med. Jeg fikk beskjed om at jeg bare skulle dra hjem til Skjk, og det var akkurat det jeg gjorde.

Da jeg gikk hjemme hadde jeg plutselig blitt redd for alt mulig. Alt som idag ikke gir noen mening at jeg var redd for. Jeg var redd for pne kjleskapet blant annet, men mest av alt var jeg redd for vre alene og redd for sove. Jeg var mye redd for vre alene, fordi da visste jeg at "stemmen" kom tilbake. "Stemmen" som fortalte meg hvor ubrukelig jeg var, og at jeg mtte selvskade meg selv. Det var slik jeg beskrev det, husker jeg. Jeg var en selvskader.

Jeg var redd for sove, fordi jeg var redd jeg skulle d i lpet av natten. Jeg ville jo ikke d. Jeg flte aldri p selvmordstanker, men det var flere ganger der jeg allerede flte meg dd. Jeg flte meg s alene at jeg rett og slett flte meg oversett uansett hvor mange mennesker jeg hadde rundt meg. Nr jeg tenker tilbake s mtte det vre et helvete vre kjresten min p denne tiden, for ja, jeg hadde kjreste. Og denne kjresten har jeg enda, min fantastiske Gaute. Han har alltid vrt der for meg, og jeg er s evig takknemmelig for det. Men uansett, jeg var s ustabil og s langt nede som man kan komme, og dette kom bare helt plutselig.

Mamma ble jo selvflgelig redd for meg, og jeg tror ikke hun helt visste hva hun skulle gjre. Men hun tok med meg til doktoren, og der ble jeg videre henvist til bup (barn- og ungdoms psykiatrisk). Her kom jeg i kontakt med ei helt fantastisk dame som viste at hun virkelig brydde seg om meg og ville gjre meg frisk. P denne tiden hadde jeg naturligvis ingen tro p at jeg noen gang kom til bli meg selv igjen, men jeg tenkte at det skadet ikke prve.

Da det var gtt 7 uker, og jeg enda ikke var klar for starte p skolen igjen tenkte jeg at det var for sent starte igjen. Jeg hadde jo gtt glipp av 7 ukers undervisning, og jeg kom ikke til begynne igjen enda. S jeg fikk et mte med mamma, lreren min og et par andre folk og der ble det bestemt at jeg skulle slutte p skolen. Da jeg sluttet, fikk jeg en liten "lettelse" feeling, jeg slapp jo tenke p at "nei, jeg m jo tilbake p skolen snart. Jeg har jo s masse fravr!" Men det var ikke over enda.

Jeg mtte vre i kontakt med en fra oppflgingstjenesten, og jeg fikk begynne i jobb for ikke kun vre hjemmevrende. Jeg skulle bli lnnet av NAV, og det var de som skulle ha ansvaret for meg. Ganske kort tid etter at jeg sluttet p skolen, startet jeg jobbe p Matkroken. Her trivdes jeg ikke i det heletatt, fordi jeg var jo livredd for folk og store folkemengder. Flere ganger mtte jeg g p bakrommet bare for slippe det ut og prve slappe av. Jeg fant fort ut at dette ikke fungerte, s jeg dro opp til NAV igjen for fortelle dette. Der ble jeg fortalt at jeg bare kunne slutte p dagen, fordi de skulle finne ny jobb til meg dagen etter. Jeg visste jo at det ikke var godt for meg bare g hjemme hver dag, s jeg mtte sprre dem en siste gang om de var sikker p at jeg kunne f starte p en ny jobb dagen etter. Jeg fikk det bekreftet, og sluttet samme dag p matkroken.

Dagene gikk, og jeg ventet og ventet. NAV ringte ikke, og det ble som jeg fryktet; jeg gikk bare hjemme hver eneste dag og ikke gjorde noen ting. Det dela meg helt, jeg flte meg s ensom og alene hver eneste dag, jeg visste ikke lengre hvem som var vennene mine og jeg var helt sikker p at kjresten min, pappa og mamma hadde glemt meg. Uansett om jeg snakket med dem daglig, var det noe som alltid fortalte meg at jeg var glemt, det var ingen som brydde seg om meg lengre, jeg var helt ubrukelig.

NAV ringte ikke fr i starten av sommerferien, og da var det jo allerede for sent. Selv om jeg ikke gikk p skolen, s skulle jeg ha alle de samme feriene som de som gikk p skolen. Jeg gikk hjemme uten jobb i minst tre mneder, og ble enda mere delagt p grunn av NAV.

Jeg gikk jevnlig til bup gjennom alt dette, og jeg fikk diagnosen "Tilpassningsforstyrrelser ak angst". Da jeg ble diagnosert var det enda enklere f hjelp, og jeg ble bedre og bedre for hver gang jeg var der. Jeg skte p skole p nytt, denne gangen p Otta, uten noen som helst anelse om at det kom til g s bra som det gjr n. Jeg visste ikke en gang om jeg kom til starte p skolen p nytt etter sommerferien. Men det gjorde jeg alts, og det gikk veldig mye bedre. Endelig kunne jeg fle meg normal igjen, som hadde startet p skolen.

2. Januar 2014 hadde jeg min aller siste time hos bup, ca. et r etter min aller frste time. Lite visste jeg om at dette skulle bli min aller siste time. Da jeg gikk inn til timen min flte jeg at jeg ikke hadde noe her gjre lengre. Psykologen min var enig, og jeg var blitt frisk!GUD for en herlig flelse jeg hadde da jeg gikk fra bup-kontoret for aller siste gang. Det vite at jeg ikke trenger vre redd for noe lengre, fordi n hadde jeg lrt meg takle angsten. JEG VAR BLITT FRISK!!



Mhea

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20 kommentarer

Back on track

Skrevet 20.02.2014 klokken 13:46 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 0


Jeg skal prve blogge igjen for rtenhundreogfirogtrygvende gang. Jeg tenker hele tiden p bloggen, p hvor lyst jeg har til at bloggen skal bli en del av meg igjen. Jeg elsker jo skrive, og jeg elsker ta bilder - s hvorfor ikke prve igjen nok en gang? Jeg hper jeg kan f skaffet meg noen lesere ogs da, selvflgelig, hvem vil vel blogge uten lesere og kommentarer?

Vel, siden sist har det skjedd litt, men ikke mye.

- Jeg har blitt tante for frste gang. Dette var noe som gledet meg veldig, for jeg har ingen helssken s jeg kan egentlig ikke bli fult og helt tante til noen, men da storessteren min ringte meg og fortalte at jeg skulle bli tante, ja da hoppet hjertet mitt over noen slag tror jeg, og jeg satt bare med verdens strste glis. Da nydelige Anders ble fdt 29. september 2013 var jeg verdens stolteste tante.



- Jeg har tatt en ny, meningsfull tatovering.



23. Januar fikk jeg denne p ryggen, og jeg angrer ikke et sekund.Denne tatoveringen symboliserer hvor mye musikk betyr for meg og hvor mye jeg skulle nske at jeg fortsatt turte drive med det. Da jeg fikk angst, var musikken en av de strste delene av meg som angsten tok med seg, og jeg velger tro at nr jeg har dennetatoveringen vil jeg kanskje en gang komme tilbake til musikken og bare helt glemme angsten jeg har for den.Rosen ble frst bare tegnet p av tegneren (uten at jeg visste det) for at tattoveringen ikke skulle bli s tom, men da jeg s den i speilet skjnte jeg at den hadde en mening den ogs. Som dere ser s er den ikke helt blomstret ut, den er p tur til blomstre, s den symboliserer musikken for meg og at den snart vil blomstre opp igjen.

- Jeg har sluttet hos bup. Jeg vet at noen av dere lurer litt p hvorfor jeg har gtt der, og hvorfor jeg sluttet p skolen i fjor. Jeg har tenkt til poste et litt utfyllende innlegg om dette litt senere, jeg har allerede innlegget klart.



S ja, det har ikke skjedd s utrolig mye spennende siden sist, men jeg har et par ting jeg kommer til skrive i et eget innlegg. N har jo jeg en ganske s kjedelig hverdag. Men jeg har ihvertfall bestemt meg for prve enda en gang med denne bloggingen, s da hper jeg at jeg fr noen som vil lese bloggen min etterhvert.

Mhea

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

God helg!

Skrevet 18.10.2013 klokken 14:33 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 1


Hei, og god helg dere! Jeg sitter enda p skolen og venter p skyssen min hjem. I kveld kommer Gaute, og vi skal til Kari for se p en film og spise litt mat, siden hun er alene hjemme i helgen. I morgen skal vi p fest, og jeg gleder meg s utrolig mye til komme meg ut blant folk igjen!

Jeg har tenkt litt, og har egentlig litt lyst til lage en sminkevideo. Hva synes dere om det?

Over er kun to av sminkelookene jeg har lagt for ca to r siden.

Mhea

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 kommentar